Linja vår, og steder vi skal til

Ettersom jeg nå har introdusert dere til reisegruppa vår, er det vel på sin plass at jeg også forteller litt om linja våres, og steder vi skal til. Som jeg tidligere har sagt går vi på en linje som heter backpack surprise. Høydepunktet på hele denne linja er denne to måneders reisen vi skal på jorda rundt den 7. februar. Selvsagt er ikke dette det eneste vi har jobbet med det siste halvåret, selv om det er det vi har jobbet mest på i det siste. Denne linja heter ikke også surprise for ingenting. Her var det ikke småtteri til overraskelser heller, her var det snakk om å få tre timer å pakke sammen til å sove ute i skogen en natt på høsten der du fikk en presenning til å bruke som tak. Man kunne også få småting selvsagt, som å lage en sang om bærekraft med melodien fra en kjent sang. Men det var virkelig i november det toppet seg.

I begynnelsen av november ble reisegruppa våres først testet ut da vi en morgen ble sendt ut på en ti dagers haiketur fra skolen vår til Vesterålen og videre til Lofoten. Det var en hard prøvelse, og ikke nok med at vi måtte spørre om skyss og soveplass, men vi fikk bare levd på ti kroner dagen hver av oss i løpet av disse ti dagene.

Til tross for at vi måtte takle sult til tider, mangel på søvn og noe savn på faste steder å være så ble mellom hverandre mye sterkere, og vi ser jo bare tilbake på denne haiketuren med et smil om munnen. Her lærte virkelig mye om hverandre, som blant annet at smilet og latteren til Karen var ubøyelig, at Mafia i lengden ble ufattelig kjedelig, og at det kan overraske deg hvor gjestfrie og godhjertede folk i nord-Norge kan være.

Jeg følte vi bestod prøven med glans, og at vi som reisegruppe, og venner, ble mer knyttet sammen. Nå er vi klare for den store reisen, og nå kan jeg kanskje si noen ord om den:

Namibia

Første stopp fra Gardemoen er Windhoek, hovedstaden i Namibia som befinner seg rett over Sør-Afrika, med kystlinje vest for landet, og det var en tidligere stat under Sør-Afrika som ble uavhengig på 90-tallet. Dette landet er også kjent for å ha verdens klareste stjernehimmel, men det er ikke den ENESTE grunnen til at vi skal hit. Vi ankommer flyplassen den 8. februar.

Under vår to måneders reise har vi 20 dager med prosjekt uti den namibiske ørkenen, som også vil på bety lite innlegg akkurat den perioden av grunner jeg håper dere forstår. Det har seg sånn at med en gang vi lander blir vi kjørt midt ute i en leir i ørkenen der det første prosjektet vårt går ut på å bygge gjerder rundt landsbyer og brønner, slik at ville elefanter ikke skal bli for nærgående og ødelegge det lille disse stammene har.

Til fordel for elefantene vil det også bety at de ikke vil bli jaktet på. Vi vil også få muligheten til å se disse ville elefantene i sitt naturlige område, som ytterst få før har fått sjansen til. Her har virkelig Karen, Ronja og Gro jobbet hardt for å finne et ordentlig prosjekt der vi vet at inntektene som vi betaler går til prosjektet for å hjelpe elefanter og fattige mennesker i Namibia. Siste dagen skal vi være i Swakopmund før vi reiser videre den 24. februar.

USA (New York)

Neste stopp i verden er i USA, i New York, der vi ankommer den 25. februar. Her skal vi for det meste være i Manhatten, men vi skal sove på hostell i Brooklyn. Dette vil nok være en god overgang fra å være ute i den varme ørkenen, til den avkjølte storbyen der vi skal til FN-hovedkvarteret på bærekraftseminar. I tillegg vil vi ha litt fritid der man kan utforske byen, noe jeg tenker de fleste av oss gleder oss veldig til.

Dette vil bli svært interessant med tanke på at det ikke er altfor lenge siden innsettelseseremonien tok sted i D.C. og den nye presidenten har nå offisielt fått makten. Ettersom hans meninger er nokså konservative og politikken hans vil ha nasjonal og internasjonal påvirkning vil det vært spennende å høre hva FN har å si om det nye styret. Avreise fra New York er 4. mars.

India

Etter en uke i New York er det videre til India den 5. mars, et land kjent for sin rike historie og kultur, samt for sitt nok så diskriminerende kvinnesyn, barnearbeid og klasseskille. De er på vei til å bli det største landet i verden i folketall, og har blitt en stor industriell stormakt. India er også det største engelsktalende landet i verden.

I India skal vi reise med den andre sørgruppa ettersom det blir en mye tryggere for begge grupper å reise samlet, selv om vi vil nok ha litt forskjellige opplevelser iløpet av besøket av dette landet. Reisegruppa våres har klart å sprenge budsjettet litt, noe som betyr at vi har gått i minus på hva vi har å bruke generelt, mens den andre gruppa har et par titusen i pluss, og vil derfor sove på litt bedre plasser enn oss, men det betyr jo bare at vi virkelig får opplevd India, med litt shady soveplasser her og der.

Vi lander først i hovedstaden, New Delhi, hvor vi skal være fra 5-7. mars før vi reiser videre til Agra for å besøke Taj Mahal, et av verdens sju underverker. Her skal vi være fra 7-9. for å få en guide og utforske Taj Mahal sammen med resten av byen, før vi drar tilbake til Delhi forså å ta fly sørover til et område som heter Coimbatore. Der er det et barnehjem som vi skal gjøre litt frivillig arbeid med barna i fem dager. Deretter avslutter vi i New Delhi den 14-17. mars, før vi reiser til nest siste land.

Kambodsja (en natt i Thailand)

Etter India går turen videre til Kambodsja, men først stopper vi faktisk i Bangkok Thailand! Her vi blir vi natt til 18. mars forså å ta buss på morgenen til Siem Reap. Her skal vi til Angkor Wat og besøke landsbyer som flyter på innsjøer. Den 21. drar vi på prosjekt som ligger litt utenfor Siem Reap.

Dette prosjektet er et Kristine har vært med på før, hvor en tidligere munk har gått fra sitt kall og heller startet en gratis skole for gatebarn, slik at de kan få mulighet for utdanning. Dette tilbudet gjelder også for barn som også vil ha skole på kveldstider. Etter dette prosjektet reiser vi tilbake til Siem Reap den 28. mars en natt forså å reise videre den 29. til Phnom Penh hvor vi skal besøke Killing Fields, Tuol Sleng, og the documentary center.

Vietnam

Siste land på vår reise er Vietnam. Her ankommer vi med buss fra Kambodsja den 1. april, no joke. Første stopp her er Da Nang hvor vi skal blant annet besøke Marble Mountains som er kjent for sin fantastiske utsikt, Hoi An som er en by ved stranden. Natt til 5. tar vi nattoget til Ho Chi Minh der vi skal være de siste dagene av reisen før påsken begynner. Da vil noen reise videre, mens andre heller velger å dra hjem til Norge.

Jeg mener de tingene en lærer best av i livet kommer fra erfaringer mer enn noe annet. En lærer på mange måter, og etter turen vil vi nok merke på hverandre at vi ikke er de samme som kom dit, enten det bare er fra en mørkere nyanse på hudfargen, kanskje mer fargerike klesplagg, eller at vi møter hverandre på en annerledes måte.

Peace out!

Bli kjent med oss!

Dette er vårt første innlegg på denne reisebloggen. Som du sikkert ser er vi en gruppe på ti stykker fra backpack surprise, pluss lærer og stipendiat, fra Folkehøgskolen Nord-Norge. Vi skal på en to måneders reise, der vi skal besøke Namibia, USA, India, Kambodsja og Vietnam. I tre av disse landene skal vi hjelpe til å gjøre til et litt bedre sted. Før vi begynner reisen tenker jeg det kanskje er lurt å introdusere våre backpackere som dere høre om regelmessig under vår reise.


Helene (Helenemor): Hun er som en mor for alle i gruppa; hun er der når vi trenger henne, og som en mor jobber hun hardt for at alle skal ha det bra, med en god humor, og er rettferdig i en hver situasjon. Hun kommer fra Gudbrandsdalen, og har den koseligste dialekten i gruppa.

Anine (Lille My): Anine er alltid underholdende og hyggelig for resten av oss i gruppa. En kan se at hun bor nære Oslo med klærne hun tar med på tur. Med Red Bullen i hånda vet vi at dagen er til å overleve for henne, men hvis ikke er det lurt å ikke være nær, for som Lille My, kan hun være skummel selv om hun er den laveste i gruppa.

Ronja (Somlekoppen): Ronja er ei snill og søt jente, som de fleste er, fra sørlandet.  Du kan alltid skimte et smil fra henne, og det er heller ikke sjeldent du ser henne dette eller slår seg, der hun med en gang begynner å le. Ofte kan det henne hun glemmer litt og ender opp med å rote seg bort, til bekymring for resten av gruppa, men er lett å finne igjen, ofte med et litt forvirret blikk der hun ikkehelt  har skjønt hvor hun har kommet.

Trude (Coffee is life): Med Vegas kaffekoppen i hånden har Trude aldri mistet en time på skolen, kan være mulig den er magisk? Et virkelig A-menneske, selv på søndager, også har vi hørt at hun er veldig god til å rappe. Men det ser ikke ut som hun helt har forstått konseptet med turklær, og er ofte å se på tur med høyhelte støvletter. 


Karen (Latterkula): Karen er alltid å se med et smil om munnen, og har en smittende latter som sprer seg hvor enn hun er. Er hun å finne uten dette smilet må det bety at noe virkelig galt har skjedd, eller så er hun veldig syk. En turglad bergenser, som klarer å få oss med på en gåtur til butikken eller nærområde, noe som får oss til å skjønne at hun het Monsen til etternavn.

Gro (Treningsfreak): På skolen er hun alltid hun alltid å finne inne på treningsrommet på sitt tjuende sett med squats, til alle måltider spiser hun makrell i tomat, og har alltid ørepluggene på hvor enn hun går, som fører til plutselig synging eller dansing med virkelig innlevelse. Er aldri å se sur, med mindre hun har glemt igjen treningsutstyret på rommet.


Cathrine (Chillern): Denne jenta er alltid spontan, og sier ofte "Ja,det gjør vi!". Cathrine er alltid i godt humør, og er med på det meste. Denne oslojenta er glad i turer, og er ei avslappa og koselig jente som er god å snakke med, og du kan alltid finne noe å snakke med henne om, men er ikke alltid så glad i Roalds svarte humor. Ellers er hun morsom.

Ingrid (Canonball Queen): Den ene rogalendingen er helt konge i kanonball, stikkball, og hver eneste sport som vi har utøvd som en reisegruppe. Vi regner med at hun er lader opp til en hver utfordring når er å finne sittende og strikker i stua. Med et pokerfjes og et blikk som kan få oss til å lure på om hun er opp for noe lureri.

Anne (Rebellen): Med et steinansikt, som er vanskelig å lese til tider, vet vi ikke helt hva hun har gjort i sine tidligere år, men det vi vet sikkert er at Anne er skikkelig sterk og tøff. Kanskje det er den sterke vinden som herjer vestpå i Florø, eller har hun muligens vært leder for Hell's Angels, selv om vi tviler litt ettersom hennes yndlingsmusiker er Justin Bieber.

Roald (Leksikon): Roald er den eneste gutteeleven i gruppa, med humor som matcher klesfargen hans. Denne trønderen/lillehamringen/sørlendingen er glad i fun facts, og er ikke redd for å dele dem med resten av gruppa på uventede tidspunkt. Han er også glad til å komme med kommentarer som er 50/50 på hvor morsomme de er... og det er derfor jeg er bloggeren, I guess.

Torstein (Fettleif): Fettleif, som innbiller seg at han heter noe annet, er den andre gutten og rogalendingen i gruppa, og er uten tvil den høyeste. Han er stipendiaten i gruppa. Han går alltid med sine fargerike haremsbukser, og finner alltid på noe morsomt og tar alltid initiativ til å få med gruppa på masse gøy. Han har null grenser, og er ikke redd for å blotte seg for resten av skolen for å ta et bilde på fjelltur. Han er ofte å ses rett før han starter et leven i stua, enten det er en hissig krangel om hvilken Pokèmon som er best, eller når han vinner i Alias eller et annet spill.



Kristine (The Boss): Kristine er verdens kuleste lærer, og vi er så heldige som har fått henne i vår reisegruppe som et slags overhodet for hele turen. Du finner ingen tøffere, eller mer rettferdig og morsom, selv om hun ikke helt klarer å være avslappet før alle bitene av puslespillet er falt på plass. Hun er skikkelig hippie, og har et eget rom dedikert til yoga. Sammen med Uffe, en annen lærer, er de superparet her på skolen.

Dette er da alle oss i reisegruppa. Vi har allerede hatt et helt semester sammen der vi har blitt kjent med hverandres gode og dårlige sider. Gjennom kalde og varme (Hahaneida, bare kalde) forhold har vi holdt sammen og formet et godt team. Man lærer stadig nye ting om en person, og jeg tror at etter vår ti dagers haiketur, når vi skulle til Vesterålen og Lofoten, at selv etter ti dager med utforskning av disse områdene var det likevel mer å oppdage. Det er mer enn hva øyet kan skue ved en person. Som vi ser med Anne kan hun virke alvorlig, men kjenner du henne bare litt vet du at hun er kjempemorsom. Og hadde vi ikke tørt å snakke ordentlig med Kristine etter den første dagen da en annen lærer vi har, Bernt-Egil, introduserte henne trodde vi hun bare var ei no-fun-allowed lærer, men hun er definitivt beste læreren på skolen.

Etter å ha planlagt i noe som virker som en evighet, tror jeg vi stadig stirrer mer og mer på kalenderen ettersom det er under tjue dager til reisen vår. Time etter time har vi vært på PCen og sett etter prosjekter vi skal gjøre, sett etter hoteller, researchet transport, og kranglet med flyselskaper om flybilletter. Alt i alt er vi leie av å se på skjermene, og merker at vi er temmelig klare for første avgang fra flyplassen til ukjente trakter. Ikke at det har vært kjedelig. Det har vært utrolig spennende å utforme denne reisen, og nesten alt er i boks nå, så snart er det nesten bare å begynne å pakke. Dette har vært første innlegg, og jeg kommer til å holde meg til minimum to innlegg ukentlig, så langt det lar seg gjøre i noen steder i forhold til dekning.
Peace out!
                                                                     

Les mer i arkivet » Januar 2017
Fellowship of the Backpackers

Fellowship of the Backpackers

19, Skånland

En reiseblogg om en gruppe på ti backpackere, med lærer og stipendiat, på en snau to måneders reise jorda rundt der vi deler våre bilder og opplevelser her.

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits